Fotoguide for norsk arbeidstillatelse
Når du søker om norsk arbeidstillatelse, tar politiet eller en utenriksstasjon bildet ditt under biometritimen[1].
Hvem som tar bildet ditt
Politiet eller en utenriksstasjon tar bildet ditt under biometritimen. Du trenger ikke å ta med ditt eget bilde[1].
Ettersom myndighetene tar bildet selv, møter du bare opp og følger instruksjonene fra kontorpersonalet[1]. Du trenger ikke å bekymre deg for å skrive ut eller klippe ut bilder hjemme til denne søknaden[1]. Du kan likevel bruke verktøyet ovenfor til å øve på poseringen, sjekke et bilde eller klargjøre en kopi til andre personlige formål.
Bildestørrelse og mål
Den oppgitte veiledningen spesifiserer ikke utskriftsdimensjoner[2]. Et mye brukt utsnitt er 35 ganger 45 mm (1,38 ganger 1,77 tommer), men det er ikke en offisiell størrelse for et bilde til oppholdstillatelse.
Den oppgitte veiledningen angir ikke hodehøyde[2]. Et mye brukt utsnitt er 35×45 mm, men det er ikke en offisiell størrelse.
Bakgrunn og lysforhold
Fotoveiledningen krever jevn belysning for bakgrunn og ansikt, men spesifiserer ikke en bakgrunnsfarge[2].
Politiet eller en utenriksstasjon tar bildet ditt under biometritimen[1].
Ansiktsuttrykk og regler for munn
Fotoveiledningen krever et nøytralt uttrykk og en lukket munn[2].
Hold ansiktet avslappet under økten. Ikke smil, rynk pannen eller åpne leppene. Se rett inn i kameralinsen med et naturlig og rolig uttrykk.
Restriksjoner for briller og hodebekledning
Briller er ikke tillatt på bildet for oppholdstillatelse[2]. Selv om du bruker briller med styrke hver eneste dag, må du ta dem av før kameraet klikker[2].
Hodebekledning kan være tillatt av religiøse eller andre spesielle årsaker, som sykdom. Den må ikke dekke noen del av ansiktet eller mer av hodet enn nødvendig[2]. Ved å ta av deg brillene unngår du gjenskinn i glassene og forhindrer at innfatningen skjuler øynene dine.
Krav for barn og spedbarn
For oppholdskort leverer barn under 6 år et bilde; barn mellom 6 og 10 år leverer et bilde og fingeravtrykk; barn over 10 år leverer et bilde, fingeravtrykk og signatur[1].
De samme kravene til ansiktsbilde gjelder for barn og voksne[2]. Det kreves et bilde for oppholdskort i alle aldre[3].
Forberede og øve hjemme
Siden det offisielle bildet tas ved personlig oppmøte på et offentlig kontor[1], skal du ikke levere en hjemmelaget utskrift med den opprinnelige søknaden. Hvis du forbereder deg tidlig, blir det lettere å venne seg til å holde et nøytralt uttrykk og posere uten briller.
Du kan bruke verktøyet ovenfor til å klargjøre et bilde til andre formål.
Før biometritimen din
Før du drar til timen hos politiet eller utenriksstasjonen, bør du sjekke papirene og opplysningene om timen. Planlegg å komme noen minutter før, slik at du er rolig og klar når det blir din tur.
Ha på deg enkle klær uten fremtredende mønstre eller logoer. Siden bildet ditt tas på stedet[1], trenger du ikke å lete etter en fotoboks eller skrive ut papirkopier på forhånd. Konsentrer deg om å følge reglene for ansiktsuttrykk, ta av brillene og holde hodet utildekket, med mindre du har et religiøst eller medisinsk unntak[2].
Ofte stilte spørsmål
Må jeg ha med mitt eget bilde til en norsk arbeidstillatelse?
Nei, bildet ditt tas hos politiet eller en utenriksstasjon under biometritimen[1].
Hvilken størrelse har bildet for oppholdstillatelse?
Den oppgitte veiledningen spesifiserer ikke utskriftsdimensjoner. Et mye brukt utsnitt er 35×45 mm (1,38×1,77 tommer), men det er ikke en offisiell størrelse[2].
Kan jeg ha på meg briller på det offisielle bildet?
Nei, briller er ikke tillatt på bildet for oppholdstillatelse[2].
Må barn ta bilde?
Ja, barn i alle aldre må ta bilde i tråd med de samme kravene til ansiktsbilde som for pass[3].
Er bakgrunnsfarge spesifisert av myndighetene?
Veiledningen krever jevn belysning for ansikt og bakgrunn, men spesifiserer ikke en bakgrunnsfarge[2].
Hva bør jeg ha på meg til biometritimen?
Ha på deg enkle klær uten fremtredende mønstre. Husk at du må ta av deg brillene og holde hodet utildekket med mindre du har rett på et religiøst eller medisinsk unntak[2].